Manet.

Pablo Picasso, "La Celestina" (1904)

Black and WTF er en feiende flott side som viser rare sort/hvitt-bilder fra en svunnen tid. Enjoy!


blackandwtf.tumblr.com

artelabonline.com


Det er ikke bare hos Alexander Wang at fletten er populær...

Michelangelo Buonarroti; "Ideal Head of A Woman"/"Marchesa di Pescara" (ca. 1525)

abcgallery.com

Gustav Klimt, "Love" (1895)



"There is always some madness in love, but there is also always some reason in madness" ~Friedrich Nietzsche

Kilde: Wikipedia Commons

Egon Schiele, Kniendes Mädchen, auf beide Ellenbogen gestützt (1917)

Kilde: artchive.com


Mermaids/Whitefish (1899), Gustav Klimt

Kilde: abcgallery.com

Judith with the Head of Holofernes (1901), Gustav Klimt


Ja, han kunne virkelig klimte til! Haha...

Kilde: artinthepicture.com

Pablo Picasso, Garçon à la pipe (1905)


Fra hans franskinspirerte, rosa periode (1904-1905)

Kilde: ibiblio.org

Lucian Freud, Reflections (selvportrett), 1985

Legg merke til de deilige strøkene, den viltre dynamikken og rytmen i ansiktet. Mmm. Rett og slett nydelig.



Og, ja. Han er barnebarnet til den godt kjente nevrologen og filosofen.

edvard-munch.com

Litografi av Det Syke Barn, 1896

Jeg syns muligens at litoen av disse maleriene (første versjon av maleriet 1896, andre i 1907) er flottest. Det er noe med det skisseaktige og inderlige som kommer mye bedre frem her.

Måneskinn I, 1896. Fargetresnitt.


Jeg hadde LETT gitt meg hen til Munch. Mmm.

Odd Nerdrum er, uten tvil, er mye omtalt mann. Lørdag 18. oktober var det duket for åpning av en utstilling der han stilte ut 20 store, splitter nye bilder, sammen med noen utvalgte elever. Undertegnede var til stede, og overværte deler av festivitasen, det vil si selve åpningseldoradoet som foregikk før pausen, Tommy Sørbøs tale samt Grosvolds debatt. Det ble blant annet holdt en tale av en av Nerdrums tidligere elever, og, gosh-a-meg! Om ikke Nerdrums innflytelse var mer enn klar i elevenes malerier, var det også en tydelig Nerdrum-skikkelse å skue i elevenes vesen. Det er synd at de, ikke bare kunstmessig, men også personlig, er tydelige kloner. Det at de kun er et produkt av hans metoder, en slags forlengelse av hans arm, fremfor individer med egne tolkninger av hans grammatikk, er leit. Det er uhyre lett å se hvilke malere som har gått i lære hos Nerdrum, og ved at disse stiller ut med læremesteren selv, blir de virkelig satt i skyggen av den virkelige maleren. Nei, jeg vil ikke si at hans elever ikke er talentfulle, for de kan håndtere en pensel. Til tross for deres maleriske kvaliteter, er det synd at de, som så mange andre andre elever av store malere opp gjennom historien, kun følger et allerede godt oppgått spor, fremfor å finne nye stier. Det er ikke så vanskelig å se at de kun kopierer det de har blitt opplært til, og det de ser, fremfor å analysere motivet yttligere, og utforske andre områder enn den skarve overflaten.

Nå har derimot dette innlegget sporet litt av. Jeg mener ikke å være bisk mot verken Nerdrum eller hans elever (jeg syns forøvrig han maler veldig flatt, men det er nå en annen diskusjon). Kitchbegrepet, derimot, er noe jeg finner høyst tåpelig. Ikke dersom det kan defineres som en slags undersjanger av den moderne, figurative kunsten, eller som et synonym for ny-nyromantikk, men fordi Nerdrum og hans disipler ser på kitch som et alternativ til kunst. La oss kalle en spade for en spade, oui?

Jeg sporer fremdeles av. Herre min hatt, hvor skal dette ta vegen? Den egentlige grunnen til at jeg startet å skrive dette innlegget var i frustrasjon over Nerdrums uhorvelige arroganse, samt Telemarksgalleriets mangel på ryggrad, hvis jeg ble opplyst om gjennom denne saken (kort oppsummert: Odd Nerdrum fikk galleriet til å flytte en bronseskulptur vekk fra inngangen til galleriet, til tross for at den hadde stått der på fast basis i lang tid, da den hadde en symbolverdi som sto i veien for hans utstilling. Uten at noen av partene kontaktet skulptøren selv først). Makan.


(Kilde: varden.no)