Diverse
http://thevainvillain.blogspot.com/
Og dér var den nye bloggen sparket i gang! Per i dag (24. november -10) er bloggen fremdeles under konstruksjon - det vil si, den er åpen for "publikum", og jeg har fått oversatt og forbedret noe innhold, men designet er antageligvis midlertidig, og flere innlegg forbedres og oversettes til engelsk. Skal dog prøve å skvise inn litt nytt innhold innimellom oversettingen. ;)
Jeg håper jeg fremdeles har med meg dere, til tross for nytt navn (Manet -> The Vain Villain), ny bloggplattform og overgangen fra norsk til engelsk.
Denne bloggen vil, som nevnt i forrige innlegg, fremdeles være oppe som et slags lite bibliotek, men det er kun den nye bloggen som vil bli oppdatert i fremtiden.
Vi ses!
THE VAIN VILLAIN - THE VAIN VILLAIN - THE VAIN VILLAIN - THE VAIN VILLAIN
Jeg har besluttet meg for å la bloggen Manet visne og dø, for å så gjenoppstå i ny drakt . Nytt navn, ny bloggserver, samt nytt språk. Innholdet vil være en fortsettelse av Manet, og den gamle bloggen vil fremdeles ligge ute på nettet. Link slenges selvfølgelig ut når den nye bloggen er oppe og går (som jeg regner med blir i løpet av et par dager).
Jeg håper ikke at det at bloggen går over på engelsk kommer til å avskrekke trofaste lesere av denne bloggen. Grunnen til at jeg ønsker å bytte språk, er fordi jeg ønsker å åpne opp for flere mennesker. Google Translate er liksom ikke helt de store greiene. Engelsk er heldigvis et språk jeg tror og mener jeg behersker, så jeg lover at dere ikke behøver å snuble dere gjennom språklige blemmer og grammatiske minefelt. Håper jeg, i allefall. En siste grunn er selvsagt at en internasjonal blogg åpner slusene for verdensherredømme for mitt vedkommende. Hehe.
Om det er noen som har kommentarer på dette, så sleng gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet. Om jeg skulle få veldig mye negativ respons på at bloggen skifter språk, vil jeg legge de engelskspråklige planene på is.
Jeg vil etterhvert skaffe meg en ny mail, men vil fremdeles titte innom den gamle mailen (manetblogg [at] yahoo [dot] com) nå og da. Dere kan fremdeles sende meg så mye mail dere vil - nå og i overskuelig fremtid. :) Selv om jeg skifter språk på bloggen, vil jeg selvfølgelig svare dere på norsk om dere lurer på noe via mail.
Som dere kanskje ser i sidebaren, har jeg plassert logoen til Dyrevennelige Bloggere der. Jeg har selv nettopp blitt et medlem av denne fine klubben som i korte trekk handler om å være en forening som er glad i dyr, samt ønsker å bruke medlemmenes blogger som kanal til å formidle dyreverns-budskapet på en enkel og harmløs måte.
"Dyrevennlige Bloggere er en forening for bloggere, startet av Hilde Christina i 2009. Denne foreningen er for de av oss som blogger og som samtidig er dyrevenner.
Dette er vårt forsøk på å få flere bloggere til å bli obs på dyrevern, uten å måtte brenne pelser eller donere tusenvis av kroner til dyrevennlige organisasjoner.
Blogging har blitt kjempestort, la oss sørge for at det å unngå dyretestede produkter også blir kjempestort!
Dyrevennlige Bloggere er hverken ekstremt eller tidkrevende, det er kun et løfte om at du skal unngå skjønnhetsprodukter testet på dyr, pels og andre ting som ikke taler for dyrene våre.
Har du blogg og samtidig liker dyr? Bli medlem! Det er enkelt, gratis og du gjør en innsats for de firbente vennene våre."
Kilde: http://dyrevennligebloggere.com/?page_id=6
Fikk en hyggelig pris av Nanne fra bloggen En Sunnere Hverdag:
Tusen takk, Nanne! :)
Jeg er ikke vegetarianer, jeg går med skinn, og til nylig brukte jeg produkter fra merker som helt, eller devis, testet på levende dyr.
Jeg er fremdeles ikke vegetarianer, og jeg kommer aldri til å kvitte meg med mine utallige skinnjakker og skinnsko, men jeg har gått vekk fra produkter som tester på dyr. Jeg melder meg nok ikke inn i PETA med det første, men jeg syns det er en god idé å ta avstand fra noe så unødvendig som dyretesting. Vi har i dag så mange andre måter å teste sminke på - hvorfor støtte de som ikke bryr seg om rotta Rolf eller kaninen Kurt har det bra?
Det er kanskje en dråpe i havet; men om alle tenker slik, blir det jo aldri noe orden på noe! Å droppe produkter som tester på dyr er en enkel sak så lenge man er bevisst på det. Det krever lite energi, men kan i tillegg bidra til noe utelukkende godt.
Bloggeren Hilde Christina har en oversikt over kosmetikkmerker som er dyrevennelige - og ikke. Sjekk den ut her. Sjekk også ut Dyretesting.no.
Pinpoint Piercing har en konkurranse gående på bloggen sin. Du kan vinne en piercing til en verdi av 660kr, så for alle med blogg som ønsker seg et nytt hull i kroppen, er det bare å hive seg på!
http://pinpoint-piercing.blogspot.com/
Som så mange andre før oss, er det lett å bli blendet av tilsynelatende fantastisk serviceinnstilling i butikker i det store utland. Når man kommer hjem igjen er det lett å gå inn i en norsk butikk og bli omtrent slått i bakken av det man møter. Servicen vi møtte da vi var i superhumør, med en fantastisk innstilling og sterk kjøpekraft på shoppingferie, kan ikke sammenlignes med det vasne "kanjeghjelpedegmednoeeller..." vi får mumlende fra ekspeditrisen som er mer opptatt av å file neglene enn å berike vår shoppingopplevelse. Det vi leser fra hennes kroppsspråk er uvennlighet og en komplett mangel på interesse for jobben, og det glorifiserte bildet vi har av andre lands servicekultur forsterker nettopp dette inntrykket. Når vi kommer hjem, slenger vi oss tomhendt på sofaen og legger inn sinte innlegg på et nettforum eller vår egen blogg om hvor elendige norske butikker er på service.
Det jeg skriver nå er ikke noe nylig selvopplevd. Selv bor jeg ikke i moderlandet lengre, men jeg har det likevel friskt i minnet at norsk servicekultur er heller begredelig. Det er butikkens ansvar å bygge opp, og vedlikeholde, en god handleatmosfære, og når personen bak kassa er sur og uinteressert får vi kanskje en følelse av å være til bry, og at vi egentlig ikke burde være der. Å starte en shoppingopplevelse med en slik følelse gagner kun kundens lommebok. Det er så at mange av landets ekspeditører og ekspeditriser kun har det som deltidsjobb ved siden av skole eller studier, og aller aller aller helst vil være et hvilket som helst annet sted i verden enn akkurat på jobb denne dagen. Dette er dog ikke noe vi som kunder skal bry oss om! Vi, som kunder, har nok blitt så godt vant til å være alene og finne ut av ting selv, at vi ikke ønsker å bry piken eller herremannen bak kasseapparatet om ikke vi absolutt MÅ, og vi er ikke alltid like blide og fornøyde selv, og dette skaper en evig ond sirkel, der dårlig stemning smitter av fra ekspeditør til kunde, fra kunde til andre kunder, og fra kunder til ekspeditøren igjen, samt butikkens ry.
Jeg er interessert i å høre meninger fra dere som jobber i butikk der service spiller en rolle, og historier fra kunder. Selv har jeg erfart å blitt i så dårlig humør grunnet en sur og muggen ekspeditrise at jeg har gått tomhendt til tross for at de førte den varen jeg var ute etter til en billig penge, samtidig som jeg har kjøpt mye mer enn planlagt ved flere anledninger der butikken og butikkpersonellet har skapt en svært god og vennlig atmosfære. Personlig foretrekker jeg en tilbaketrukket, dog absolutt vennlig og hjelpsom ved forespørsel, butikkansatt som ikke henger over deg og gneldrer deg inn i øret som en besatt som hos visse trendy og "rocka" norske motekjeder. En behagelig ansatt som gir meg ro til å titte i fred, samtidig som han eller hun er våken og oppmerksom, samt kunnskapsrik nok til å kunne svare på eventuelle spørsmål (f.eks "Vet du når denne kommer inn igjen?" eller "Vet du om dette er ekte skinn?"). Om personalet ved mitt kjøp også kan komme med vennlige eller interessante kommentarer (f.eks "Visste du at ulla i denne genseren stammer fra fredede fjellgeiter i Peru?" eller "Denne fargen er jo så flott til dere med grønne øyne!") som viser at de har en viss interesse for jobben sin, er det alltid et pluss. Dog har jeg også møtt noen som ikke ha stoppet flommen av innlærte fraser (hvorhen jeg unnvikende har prøvd å vri meg unna i det som føles som et utall timer), så det finnes definitivt en gyllen middelvei mellom pinlig og nærmest krass taushet, til verbal kvelning.
Hva er god service for dere? Hvor viktig er det for deres shoppingopplevelse? Har dere noen servicerelaterte historier dere ikke kan glemme?
Hei igjen!
Først vil jeg beklage det lange avbrekket - denne frøkna har vært utrolig travel med det ene og det andre den siste tiden, og bloggen har derfor, dessverre, blitt sørgelig nedprioritert. Dog, nå har bloggelysten, og tiden, kommet tilbake, og jeg er atter en gang klar til å blogge!
Derfor har jeg et spørsmål til dere: Hva ønsker dere å se mer av fremover? Trenger dere noen tips? Send forslag på mail til manetblogg [at] yahoo [dot] com, eller skriv en kommentar.
PS: Mailen min har vært i ustand i en god stund, men nå er den fikset! Beklager derfor om noen har sendt mail og ikke fått svar, men ingenting har funket med mailen siden april/mai.
Har fikset litt på
Klar, da artikkelen beklageligvis inneholdt feil.
I dag har jeg bursdag! Hurra!
Uansett, beklager dårlig med oppdateringer, er midt i oppgaveskriving til universitetet, sykdom, svært mye e-post (jeg tror jeg har laget 50 capsulegarderober de siste dagene! Hihi, det er kjempegøy!) og søknader til skoler, men jeg kommer sterkt tilbake!
Jeg kan like godt si det først som sist: Jeg er redd for sterke farger.
Sterke farger får meg til å føle meg ukomfortabel. Jeg trekker meg automatisk unna de kraftigste fargene, spesielt de varme og fyrige. Ildrødt, gresskaroransje, solgult, limegrønt, knallrosa, you name it. Kan dette ha noe å gjøre med at jeg ikke kler disse fargene?
Flere fargekonsulenter pusler med personligheter knyttet opp mot hvilke farger man kler, som ved stjernetegn. Et eksempel er at en som er dus og kald er reservert, rolig og har en tørr sans for humor, mens en som er dype og varme er intense, modige og direkte. For min del passer både stjernetegnet mitt (fiskene) og denne fargepersonligheten (kald og dus) perfekt, men det er jo gjerne slik at man mer eller mindre ubevisst prøver å matche forespeilede trekk med ens egentlige personlighet. En gang jeg var på fargeanalyse ble jeg kategorisert som en "Kald sommer" (kald og dus). Da jeg sa "Flott, jeg liker jo ikke varme knallfarger", ble jeg forklart at dette selvfølgelig var fordi jeg var nettopp en kald sommer, og at vi naturlig ikke likte varme farger fordi disse fargene ikke samsvarte med vår personlighet. Litt snurt blei jeg da jeg gikk, ettersom jeg tydeligvis delte presis samme personlighet som tusenvis av andre. Jeg ville kanskje ikke brukt nøyaktig de samme ordene for å beskrive meg selv, men jeg fant lett meg selv i hvert stikkord. Rolig, check. Tørr humor, check. God fantasi, check. Flink med hendene, check. Perfeksjonistisk, check. God lytter, check. Treig til å stifte nye bekjentskaper, check. Effektiv, check. Osv. Kunne virkelig alt dette stemme, eller var det slik at jeg tenkte "Hm, ja, det kan jo stemme det, egentlig," om noen av tingene, og dermed godtok dette som sannhet?
New Age-fantaster liker å beskrive mennesker som farger, eller fargeenergier, for eksempel at en person som "er" blå er rolig og konservativ, mens en som "er" gul er energisk og målrettet. Dette er et forsøk på å knytte de psykologiske følelsene vi får av farger opp mot mennesker.
Det disse mener, er at en "blå" person ofte kan ubevisst velge å ta avstand fra en "gul" person, og at en kald og dus vil være mentalt ulik en som er varm og klar, og at dette dermed kan fortelle oss hvorfor vi tiltrekkes mot noen farger, og ikke liker andre.
Personlig foretrekker jeg den vitenskapelige psykologiens måte å "kategorisere", misforstå meg rett, mennesker på, og tror nok mer at hvilke farger vi ikke liker har mer med preferanser å gjøre, eller hvilke konnotasjoner vi har til fargene. For eksempel, har en person blitt banket opp av en med rød genser, er det ikke sikkert at personen er like glad i rødt etterpå fordi vedkommende da har knyttet negative følelser opp mot et bilde, og derav farger. Dette er dog kun én forklaring på hvorfor en person ikke kan like en viss farge, men det er slettes ikke slik at alle som har dårlige erfaringer med rødkledde hater rødt. Jeg syns måten de overnevnte kategoriserer mennesker på er altfor enkel og på kanten til tåpelig (joda, dette er riktignok formålet til kategorier, men dere forstår hva jeg vil frem til). Dog ser jeg mer positive trekk innenfor New Age-tilhengerene sine måter å knytte farger opp mot mennesker, fremfor noen fargekonsulenters måte å nærmest mene at man er "forutbestemt" sin personlighet utifra hvilke farger man kler.
Smaken er som baken, sier nå jeg. Desto mer komplisert enn det behøver det ikke nødvendigvis å være.
Er det noen farger du ikke kan fordra? Har det noen spesiell grunn, tror du, eller bare er det sånn?
PS: Beklager bloggopphold, men jeg har vært på ferie. :)
Ok. Nå begynner jeg å bli lei. Som ganske mange andre bloggere her på Blogg.no, lager jeg en klagepost myntet på dere som liker å presse dere inn overalt for å prøve å tiltrekke flere lesere for mer kred eller jeg-vet-ikke-hva. Det er utrolig irriterende med dere som griner om at jeg og alle andre i hele verden skal besøke bloggen deres for å fore deres uendelige oppmerksomhetshunger, noe dere sannsynligvis aldri opplever ute i den reelle verden.
Se for dere at dere er på forelesning. Da foreleseren takker for seg og skal til å runde av, rekker en liten pøbel opp hånden. "Men vet du hva JEG gjorde i dag? JEG lagde en videoblogg med en venninne der vi skal finne på mye ekstremt lite interessant! Kom til meg, alle sammen! Drit i dette, jeg ruler, vi stikker herfra!" Eller hva med en konsert: Mellom to låter er det komplett stillhet og en eller annen tullig utbryter: "HEY! Kult ass, MEN! Jeg er mye bedre, kulere, flinkere og tøffere! Kom til meg!"
...Ærlig talt. Er det så utrolig viktig med en eller to klikk til at dere ofrer all form for verdighet? Virkelig? Er det så viktig at dere heller vil bli merket som SPAMBOT for all tid, kun for en besøkende til?
Jeg besøker aldri spambloggerne. Aldri. De jeg derimot tar en titt innom, er de som faktisk leser innleggene mine og kommer med saklige kommentarer. Kommentarer som ikke er "Søt blogg, ta en titt innom min da vel". Jeg besøker bloggene til de med ordentelige kommentarer fordi jeg tenker "Aha, hun/han leste innlegget mitt. Kanskje jeg skal titte innom deres blogg også?", og fordi de som faktisk leser innlegget, og viser det med kommentaren, ofte har en blogg som består av mer enn hva h*n spiste til frokost, hvor kjipt matte er, og hvor teit mamma er som ikke ville låne bort VISA-kortet slik at du kunne svi av alle pengene på begredelige plagg fra lugubre "mote"sider.
Jeg bruker tid på hvert innlegg. Lang tid. Dette er ingen copy paste-blogg, tvert om! Det jeg skriver er tatt ut fra mitt eget hode, og mye av det finner du ikke andre steder. Jeg bruker mye tid og ber fra dere om den korte tiden det tar for dere å lese gjennom et innlegg før dere slenger igjen en kommentar. JA, jeg skriver lange innlegg, og JA, dere har sikkert ekstremt travle liv som ikke tillater dere å lese 3-4 avsnitt tekst. Jeg publiserer mye info på denne bloggen. Av de tipsene jeg kommer med fyller jeg ut mye. Jeg kunne skrevet mye mer om hvert punkt, men jeg går for en mellomting mellom stikkord og avsnitt. Mye av poenget er at tipsene skal være informative og godt begrunnet slik at dere ikke bare forstår hva, men også hvorfor. Er dere interessert, leser dere alt. Er dere ikke det, leser du det ikke, og du reklamerer heller ikke for bloggen din. Vis litt respekt.
Needless to say, fra nå av kommer jeg til å måtte godkjenne hver kommentar før den publiseres. Ekstra stress for meg, og ekstra stress for deg som spammer fordi du a) brukte litt tid du kunne brukt til noe vettugt, og b) spamkommentaren din kommer aldri til å bli publisert uansett.
Skjerp dere, spammere. Dere liker ikke reklame om penisforlengere på mail, eller om Marie-buksen i postkassen, og jeg liker ikke deres spam om hva dere spiste til middag. Det er komplett uinteressant alt sammen, totalt unødvendig og veldig, VELDIG irriterende.
Det morsomste er dere som begynner med "Beklager spam, men...". Dere innser selv hvor irriterende det er, hvor lite verdsatt det er og hvor latterlige dere fremstår. SO WHY BOTHER?
Shame on you!
Anette Kyvik har en konkurranse gående på bloggen sin der man kan vinne den mye omtalte sminkepaletten med hele 88 (!) skygger fra kosmetikkmerket Coastal Scents.
Fattig studine som jeg er, håper jeg selvfølgelig å vinne konkurransen! Den hadde gjort meg og mitt sminkeskrin godt! Jeg ser for meg alle de flotte sminkekombinasjonene jeg kunne disket opp. Her er det nok til å lage temasminkinger i lange baner! Som den sminkefantasten jeg er, hadde denne vært super å ha. Mange flotte, godt pigmenterte farger er right up my alley! Om jeg er så heldig å vinne konkurransen, er det saktens på tide å diske opp med nye sminkevideoblogger der jeg prøver ut denne paletten! :)
*sikle sikle*
Follow my blog with bloglovinDet er nå mulig å følge bloggen med Bloglovin'!
Oppdaterte med nytt design da jeg ble veldig lei det gamle. Dette har lysere, mer vårlige farger samt en spenstigere header. Bakgrunnsmønsteret er en redigert versjon av
Squidfingers mønstre, og headerbildet er funnet på den fantastiske siden
Black and WTF.
Hva syns dere?
Hipp hipp hurra, bloggen min er på framsiden av "bloggmagasinet" til Side2!
http://www.side2.no/side2blogg/
Takk! :)
art.com
Dette er en blogg hvis hovedkategorier er interiør, arkitektur og kunst, mote og skjønnhet.
(mer kommer)
